Mitt møte med gestaltterapi

Bilde av Hildegunn Hoff Sagli, fotograf er Lena Fixdal

I mange år tenkte jeg at jeg måtte mestre tankene og utfordringene som livet bød på selv. Til nød kunne gode venner eller nær familie innlemmes. Allikevel; jeg kjente på et økende behov for å snakke med noen utenforstående.  

Rådene uteble 

Etter noen timer hos gestaltterapeuten kjente jeg meg urolig. Kom jeg egentlig noe videre med utfordringene mine? Det skjedde jo ikke noe. Skulle jeg slutte? Jeg snakket om og om igjen om alt jeg syntes var vanskelig og utfordrende med ulike relasjoner i livet. På et tidspunkt følte jeg at jeg stod helt fast.  Jeg hadde store forventninger om å få hjelp til alternative løsningsforslag. Slik at noe konkret kunne skje. Slik at jeg kunne gå videre! Timene kom og timene gikk, men rådene… de uteble.  

Ansvaret lå hos meg selv 

Sakte men sikkert begynte det å bevege seg. Ikke utenfor meg, men inni meg. Terapeuten fortalte om sine kroppslige reaksjoner når hun hørte meg fortelle, noe som førte til at også jeg ble oppmerksom på hvordan min egen kropp bar tyngden av situasjonen jeg stod i. Nakken var stiv, bena var tunge, det kjentes som om jeg hadde en brennende klump i brystet og jeg pustet knapt. 

Dette ble en milepel i mitt liv. Gjennom å rette oppmerksomheten  mot det som oppstod mellom terapeuten og meg, begynte jeg å sette ord på hva som skjedde i meg selv akkurat der og da. Hva kjente jeg i kroppen? Hva tenkte jeg? Hva så jeg? Hva hørte jeg? Dette ga meg en ny opplevelse av meg som menneske. Fokuset på relasjoner rundt meg ble dempet og underliggende mer eksistensielle behov kom til overflaten. På denne måten endret jeg forståelsen av både meg selv og situasjonene jeg var en del av. Jeg oppdaget at jeg faktisk hadde valg, mange flere enn jeg først hadde trodd og at det var jeg som måtte velge. Ingen andre. Ansvaret lå hos meg selv, ene og alene. 

Det lå både en tyngde og en lettelse i denne erkjennelsen. Det var akkurat som om det lå noe andektig over ansvaret, men mest av alt følte jeg meg fri. Fri til å ta og fri til å gi ansvar.