Gestaltterapi er en retning innen klinisk psykoterapi som tydeliggjør hvordan vi i ulike relasjoner og situasjoner tilpasser oss omgivelsene. Gestaltterapeuten er oppmerksom på hvordan situasjonen utspiller seg sammen med klienten her og nå, og støtter bevegelsen mot økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon.

I gestaltterapi er vi både oppmerksomme på kvaliteten i den kontakten vi sammen erfarer, samt persepsjonen (organiseringen av sanseinntrykkene) slik de utspiller seg mellom oss. De relasjonelle utfordringene du har i eget liv kommer på ulike måter til uttrykk i møtet med terapeuten, slik at vi gjennom dialog og utforskning kan støtte muligheten for ny erfaring, bevisstgjøring og endring.  

Gestaltterapi er en fenomenologisk og eksistensiell psykoterapi. Den representerer en bevegelse fra en hermeneutisk tilnærming til psykiske lidelser, til en erfaringsbasert og estetisk tilnærming (læren om sansene), som bevisstgjør og støtter samvær og selvregulering slik det faktisk utspiller seg i relasjon og situasjon. Gestaltterapi-teori bygger på en kombinasjon av filosofier, teori, prinsipper og modeller:

  • Fenomenologi (Husserl)
  • Eksistensialisme (Sartre, Kirkegaard, Nietzche).
  • Feltteori (Lewin)
  • Loven om pregnans (Wertheimer)
  • Kreativ tilpasning (Perls, Hefferline, Goodman)
  • Kontaktgrense (Polster)
  • Id, Ego, Personlighetsfunksjon (Perls, Hefferline, Goodman)
  • Modeller for kontaktprosesser
  • Erfaringskurven (Zinker)
  • Kontaktformer (Wheeler, Clarkson)
  • Kontaktsyklusen (Gaffney)


Tekst hentet fra www.ngfo.no