Gode intensjoner som faller til jorden

Noen ganger hamrer hjertet og pulsen øker bare ved tanken. Jeg konstruerer samtalen inni meg, planlegger de rette ordene, de kloke formuleringene. Ergrelsen over tidligere erfaringer hvor de tydelige og klargjørende frasene inntraff for sent, gjerne da jeg satt alene tilbake, utløser et behov for å komme meg selv i forkjøpet. Derfor forbereder jeg meg. Noen ganger så godt at det ender dårlig. Jeg blir så opptatt av å huske strategien og de innøvde svarene, at jeg glemmer å lytte, se og følge med. Den egentlige intensjonen om en samtale med full tilstedeværelse faller dermed til jorden.

Andre ganger oppleves selv de vanskeligste samtaler enkle. Jeg puster rolig, tankene er klare og jeg er i stand til å både lytte, se og være tilstede i det som oppstår med hele meg. Samtalen styres ikke nevneverdig av egne emosjoner for noen, virker det som.  Vi går med hverandre, vi gir, samtidig som sårbar tematikk løftes frem. Vi føler, deler og er tilstede i det som oppstår akkurat her og nå. Bebreidelser legges til side. Ingen forsøker å få den andre over på «sin side». Ærlige tanker og følelser formidles ut fra en selv, samtidig som det er vilje til å se den andre innenfra og seg selv utenfra. Tillitt og respekt er bærer av samtalen, og de sterke følelsene oppleves derfor ikke som et relasjonelt sammenbrudd, men snarere som et gjennombrudd

Både som terapistudent og privatperson vet jeg hvor smertefullt det er å være fanget på innsiden av sitt eget hode. En snikende redsel for å bli avslørt som mislykket blokkerer for deling av de egentlige tankene og følelsene. Og fortsetter dette mønsteret over lang tid, kan spontaniteten smuldre bort sammen med evnen til å gi seg virkelig hen til andre mennesker.  

Etter min erfaring bygger de gode samtalene, også de vanskeligste av dem, på tillit, respekt, genuin deltagelse og fravær av skjulte agendaer. Hos oss i Viken terapi vil du bli tatt imot med nettopp dette grunnsynet.